Redaktørens merknad: Følgende er et brev fra studenter ved Spitzer School of Architecture ved City College of New York, sendt til Arkitektonisk post 8. oktober 2020, som svar på nyheten om Dean Lesley Lokkos fratredelse fra institusjonen.
Vi skriver, som nåværende M.Arch -studenter ved Spitzer School of Architecture ved City College of New York, angående Lesley Lokkos nylige uttalelse om avskjed som dekan. I arbeidet med å supplere uttalelsen hennes og unngå en ufullstendig redegjørelse for situasjonen, føler vi oss forpliktet til å snakke på vegne av Spitzer – Spitzer som ikke er Dean Lokko, administrasjonen eller fakultetet, men som fortsatt er påvirket av hennes publiserte karakterisering av skolen vår. Vi mener selvfølgelig studentene, deres akademiske omdømme og deres fremtidige levebrød. For å være tydelig står vi i solidaritet med Dean Lokko mot rasisme og rasemessige fordommer i noen av dens manifestasjoner. Vi hadde ikke blitt gjort oppmerksom på hennes negative erfaring angående rase på skolen vår før publiseringen av uttalelsen hennes i AR, og kan ikke snakke med hennes erfaring med fakultetet. Spitzer -studenter kondolerer ikke rasistisk oppførsel, og vi gir henne vår fulle støtte. Vi tilbakeviser ikke hennes personlige erfaring med rasisme på skolen, men videresender ganske enkelt vårt møte med henne som administrator.
Da dekanen ankom den siste januar, var vi begeistret for hennes kvalifikasjoner og siktet av hennes ideer om endring. Vi er nå bekymret for at avgjørelsen hennes kompromitterer det vi ser på som et verdig prosjekt for å omarbeide og bedre Architecture School of the City University of New York – en av mest mangfoldig offentlige skoler i landet. Vi forstår at hun sto overfor komplikasjoner i implementeringen av hennes visjon før den er full erkjennelse. Imidlertid er vi skuffet over at hun valgte å forlate det prosjektet og de som sto for å dra nytte av det, og etterlot oss i en mer prekær tilstand enn utfordringene vi allerede står overfor – de på nettet læring under den kovidpandemien.
Dean Lokko nevner at hun møtte motstand som implementerte sin “visjon” om endring på skolen. Men det skyldtes ikke bare “ufleksibiliteten til amerikanske akademiske strukturer”, og tok det for å bety CUNY -byråkrati. Faktisk stilte mange studenter i hovedfagsprogrammet spørsmål ved hennes beslutning om å implementere et enhetssystem, ganske enkelt fordi det ikke hadde vært noen tilstrekkelig forklaring på detaljene i den nye læreplanen. Disse spørsmålene ble reist for å gi klarhet i det nye studiet og for å gi mulighet for mer studentdialog i overgangen. Likevel, etter et møte mellom doktorgradsstudentene og dekanen 25. september, et møte vi studenter følte var produktivt, var vi håpefulle om en samarbeidende tilnærming for å styrke Spitzers læreplan mens vi redegjorde for ambisjonene og realitetene til CUNY -studenter. Dessverre viste disse håpene seg ubegrunnet. Så og nå tror vi at Dean Lokkos visjon burde ha bedre innarbeidet behovene og ønsker fra studentene. Dean Lokkos visjon om en radikal, inkluderende og deltakende pedagogisk erfaring ble til slutt undergravet (i det minste delvis) av hennes manglende evne til å erkjenne bekymringene og drømmene til sine helt egne studenter.
Imidlertid, som Dean Lokko skisserte oss i avskjedighetsbrevet – som er markant annerledes i tone fra pressemelding hun ga til Arkitektonisk post—Hun viser helse, familie og andre personlige problemer som grunner til hennes beslutning. Vi ønsker henne bare det beste og anerkjenner de ekstreme naturenes ekstreme natur. Uten tvil har hun slitt så mye som vi studenter har vært på Spitzer på grunn av effekten av den kovidpandemien. I den forbindelse respekterer vi hennes beslutning om å fokusere nærmere på seg selv, hennes helse og hennes familie.
Vi er et fellesskap med flere stemmer, på ingen måte et samfunn preget av de tradisjonelle perspektivene til den hvite og hannen. Vi er stolte av Spitzer – ikke bare som en offentlig institusjon, men også som et sted for oppadgående mobilitet, som et eksempel på mangfold blant amerikanske universiteter, og som et sted for kvalitetsopplæring som ønsker å omfavne radikal endring i læreplanstruktur. Vi som Spitzer -studenter forplikter oss til å fremme et miljø med pedagogisk dyktighet og inkludering, ikke bare for oss selv, men også for fremtidige generasjoner.
Signert:
Giuliana Vaccarino Gearty, M.Arch ’22
Catherine M. Brizo Saravia, M.Arch ’22
Matthew Hanson, M.Arch ’22
Coleman Downing, M.Arch ’22
Poorvi Gupta, M.Arch ’22
Daniel Barsky, M.Arch ’22
Nicholas Piltoff, M.Arch ’22
Anna RoyMisher, M.Arch ’22
Florence Méthot, M.Arch ’21
Melek Kilinc, Ms.arch ’22
Harry Teitelman, M.Arch ’23
Hito Rodriguez, M.Arch ’22
Victor Gorlach, M.Arch ’22
Reinaldo Alvarado, M.Arch ’22
Deirdre Nolan, M.arch ’22
Abigail Kaage, M.Arch ’22
